Spørsmål og Svar

Hva er friborgerskap?

Friborgerskap er retten til å melde seg ut av statsvelferden, på nøyaktig samme måte som det i dag er mulig å melde seg ut av statskirken. Enkelt og greit.

 

Det betyr i praksis: null sosiale skatter = null gratis sosiale ytelser. Ingen rett til offentlig helsevesen, skole, pensjon, eldreomsorg osv. Til gjengjeld betaler man ikke inntekts- eller kapitalbeskatning. Dette lar seg enkelt gjennomføre i praksis uten store omlegginger for staten og uten store praktiske problemer.

 

Hva med andre ytelser?

Hva med veier, politi, rettsvesen og andre ytelser som ikke er velferdstilbud og som det ikke er enkelt å separere ut? Som kompromiss velger man den enkle løsningen: friborgerskap fritar en kun i fra skatter knyttet til inntekt. Avgifter på varer og tjenester, hovedsaklig moms, forblir som i dag. Dermed slipper man et komplisert regelverk og byråkrati for avgiftslette for særgrupper.

 

Inntektene fra moms alene er mer enn nok til å dekke bruk av de fleste offentlige tjenester slik som politi, rettsvesen, militær og veier. De fleste friborgere vil altså betale vesentlig mer til staten enn de får igjen av ytelser.

 

Hva med indirekte velferdsytelser?

Noen argumenterer for at mange friborgere (især kapitalister) kan snylte på det eksisterende velferdssystemet ved å slippe å betale til fellesskapet for dernest å nyte godt av en høyt utdannet befolkning og forholdsvis lav kriminalitet og få sosiale problemer. Disse hevder at det er lønnsomt for kapitalister å bo i Norge, selv om de må betale høye skatter.

 

Vel, hvis dette var tilfelle burde norske kapitalister i gjennomsnitt være veldig mye rikere enn kapitalister i friere land slik som Hong Kong, ikke sant? Vel, så er altså ikke tilfelle. Det er et velkjent faktum at det ikke lønner seg å være dyktig i Norge sammenlignet med andre land. Kapitalister og ressurssterke er netto gigantiske bidragsytere til statsvelferden.

 

Kapitalistene bidrar også enormt indirekte gjennom å skape arbeidsplasser. Joda, kapitalistene nyter godt av en høyt utdannet befolkning, men så betaler de jommen sant for det også gjennom høye lønninger som blir tungt skattet av staten og brukt til å utdanne befolkningen og andre velferdsytelser. Hvor mange ganger mener kritikerne at det er rimelig for kapitalister å betale for folks utdanning? Vi mener det holder med en gang gjennom de høye lønningene de tilbyr. Det er urimelig å kreve mer.

 

Hva med om det ikke finnes private tilbud?

Siden statsvelferden har hatt og fremdeles har nærmest monopol på velferd finnes det i dag svært få private tilbud på markedet: få privatskoler, få privatsykehus, få private eldrehjem osv. Hvordan løses dette? Det enkle svaret er at på de stedene der det mangler privat tilbud har friborgerne rett til å benytte seg av de offentlige velferdstjenestene som finnes, men betale full, usubsidiert pris. Det er tross alt staten og sosialdemokratiets skyld at det ikke finnes private tilbud siden de i praksis har vært forbudt. I en overgangsperiode er det derfor bare rett og rimelig at friborgere kan benytte seg av offentlige velferdstilbud inntil markedet får på plass private alternativer.

 

Dette krever et arbeid som egentlig burde vært gjort i statsvelferden uansett, nemlig å sette en prislapp på alle offentlige velferdsytelser. Hvor mye koster det typisk å sende et barn på en offentlig skole eller å bruke et offentlig sykehus? Ved å prissette alle offentlige velferdsytelser kan det offentlige operere i det frie markedet som en velferdstilbyder på lik linje med private foretak.

 

Vil ikke privat konkurranse skade offentlige tilbud?

Vil ikke alle talentene forsvinne fra offentlige institusjoner inn i det private næringslivet? Nei. All erfaring fra andre land hvor man har fått konkurranse fra det private viser at de offentlige velferdstilbudene blir bedre av konkurranse fra det private, ikke verre. Det er vinn-vinn. Bare se på NRK eller Telenor. De skjerpet seg kraftig da de fikk konkurranse. Vil noen virkelig tilbake til tiden før TV2 og Netcom?

 

Skal foreldre kunne velge friborgerskap for sine barn?

For å gjøre det enkelt og ukomplisert: nei. Barna skal i utgangspunktet være medlem av statsvelferden frem til de fyller 18 år, og i denne perioden bygger de seg opp en gjeld til staten for alle velferdsytelser barna benytter seg av (skole, helsevesen, barnehager etc.). Denne gjelden må så betjenes som voksen og betales tilbake som skatt. Ved fylte 18 år kan man melde seg ut av statsvelferden, hvis de ønsker.

 

Men foreldrene kan likevel forhindre at barna deres bygger seg opp en velferdsgjeld til staten. Dette kan de gjøre ved å betale for alle velferdsytelsene barna benytter seg av, enten gjennom å benytte seg av private velferdstilbydere der hvor de er tilgjengelige eller å betale kontant for offentlige velferdsytelser som barna benytter seg av. Alle regningene som foreldrene ikke betaler blir konvertert til gjeld til staten som barnet må betale som skatt som voksen.

 

Noen vil kanskje instinktivt reagere på at foreldrene har muligheten til å gjøre barna sine til gjeldsslaver til staten på denne måten, men det er faktisk dette 99,99% av alle foreldre gjør i dag gjennom den tvungne statsvelferden. Åpenbart plager ikke dette kritikerne overhodet og derfor bør heller ikke denne ordningen være problematisk, hvilket essensielt er å la barna bli slik som alle andre barn i Norge – slaver av staten.

 

Skal man kunne melde seg inn i statsvelferden igjen?

Det enkle svaret på dette er ja. For de som har inntekt og formue er jo dette totalt uproblematisk. Da begynner man simpelthen å betale skatt som vanlig. Men hva med de som har gått på trynet, mistet alle pengene sine og kommer slukøret tilbake til staten og ber om trygd og stønad? For disse skal det ikke være lett å komme tilbake til velferdsstaten. De bør kun få minstepensjon/minstetrygd og kanskje også få et begrenset velferdstilbud av staten til å dekke særlig dyre sykdommer og lignende.

 

Vi regner med at det er ytterst få av de som melder seg ut som faktisk kommer i denne situasjonen siden de har tatt et bevisst valg om å ta ansvar for sitt eget liv, men la oss nå si at det dreier seg om så mye som 5% av friborgerne. Da ville i utgangspunktet en forsikringspremie til staten tilsvarende 5% av det man ville ha betalt i velferdsskatt dekke alle kostnadene med friborgere som trenger stønad og vil inn i statsvelferden igjen.

 

I dag er skattenivået i Norge (minus forbruksavgifter) omtrent 50%. 5% av 50% = 2,5% av inntekten burde altså være mer enn nok til å dekke dette.  Siden momsen og andre særavgifter i gjennomsnitt ligger på langt over 20% av ens personlige forbruk er dette mer enn nok til å dekke disse 2,5% i forsikringspremie i tillegg til å betale for veier, politi, rettsvesen og militær. Slike slukørete friborgere som har spilt falitt vil altså ikke koste medlemmene av statsvelferden noe ekstra fordi de er finansiert av friborgernes moms.

 

Vil ikke alle melde seg ut da?

Dette spørsmålet er utrolig avslørende. Det impliserer at folk bare er medlem av statsvelferden fordi de tror at det lønnes seg for dem, med andre ord at de kan snylte på noen andre som betaler mer i skatt enn dem selv. For det første viser tallene i fra staten at dette ikke er tilfelle. Rundt omkring halvparten av folket får omtrent like mye igjen av staten som de betaler inn. For det andre er hensikten med velferdsstaten å skape et sikkerhetsnett, og mange ønsker et slikt sikkerhetsnett.

 

Videre er vanens makt stor. Det er over 150 år siden man fikk lov til å melde seg ut av statskirken og nesten 40 år siden man kunne melde seg ut av det heterofile fellesskapet. Men fremdeles er altså et stort flertall av befolkningen medlem av statskirken og alle har ikke blitt homofile. Sannsynligvis vil et stort flertall av befolkningen også fremdeles være medlem av statsvelferden om 30 år.

 

Blir ikke regningen større til de som blir igjen da?

Hvis de 20-30% mest frihetshungrige borgerne melder seg ut av statsvelferden, vil ikke da velferdsregningen bli større for de som blir igjen? Vel, både og. Det er klart at de som drar mest av lasset i dag og får minst igjen av staten har størst motivasjon til å bli friborgere. Dermed blir åpenbart regningen større for de som blir igjen.

 

Men samtidig er det jo også slik at friborgere skaper store verdier. De kan på mange måter betraktes som frihandelspartnere som bor i Norge i stedet for i Kina. Vi i Norge har nytt utrolig godt av billig kinesisk arbeidskraft i mange år i form av billigere varer, uten at vi betaler velferdsgoder for dem og uten at de betaler skatt til Norge. De har utvilsomt bidratt til å gjøre oss alle rikere. Vel, på samme måte vil handel med friborgere også gjøre nordmenn rikere. Så selv om skatteandelen kanskje vil gå opp noe vil reallønningene stige mer. Alle tjener mer på det.

 

Fører ikke friborgerskap til økte sosiale forskjeller da?

Det er godt mulig at de materielle forskjellene i landet vil øke noe med friborgerskap, selv om det ikke er noen selvfølge. Ved å utfordre eksisterende maktkonsentrasjoner kan friborgere tvert i mot bidra til mindre sosiale forskjeller på mange områder.

 

Men selv om det skulle føre til noe økte materielle forskjeller, hva så? Nordmenn er temmelig tolerante av seg. Vi har blitt vant til å se alle former for avvikere i samfunnet: homofile, punkere og fremmedkulturelle. Ærlig talt folkens, er vi virkelig så firkantede og intolerante at vi ikke tåler litt flere sosiale avvikere også? Vi tror ikke det. Vi tror nordmenn flest er temmelig romslige og tolerante, også på dette området.

 

Gjesteborgerskap for utlendinger

Friborgerskap kan enkelt utvides til å også gjelde innvandrere i Norge i form av gjesteborgerskap. Slike gjesteborgere er ikke norske statsborgere men har ellers en ordinær friborgerskapordning: null sosiale skatter og null sosiale ytelser. Dette løser det aller meste av problemet rundt innvandring hvor gode velferdsordninger tiltrekker seg kriminelle og snyltere fra hele verden.

 

Vil ikke friborgerskap føre til masse byråkrati?
Det enkle svaret er nei. Friborgerskap kan innføres svært enkelt. Alt som trenges er et lite «flagg» i folkeregisteret hvor det står at man enten er friborger eller velferdsborger. Skatteetaten kan da enkelt implementere at friborgere ikke betaler personskatt eller at selskaper eid av friborgere ikke betaler selskapsskatt. Den samme informasjonen kan benyttes av offentlige tjenester til å registrere friborgeres bruk av disse. Veldig enkelt. Ikke noe voldsomt byråkrati.

 

Det som eventuelt medfører ekstra byråkrati er hvis folk er opptatt av millimeterjustis for å sikre seg at ingen friborgere snylter til seg så mye som en krone i fra fellesskapet og man ønsker å dokumentere i det vide og det brede dette. Dette er etter vår mening ikke nødvendig å gjøre, og ingen av friborgerskapets kritikere er i dag særlig opptatt av slik millimeterjustis for velferdsborgere i dag. Med andre ord, det er i skjønneste orden at en person får mer igjen i velferdsgoder av staten enn han betaler i skatt. Ja, faktisk har de fleste politiske partier gjort en karriere ut av å lokke velgergrupper med å gi dem mer i velferdsgoder enn de får i skatt. Hvorfor skulle da ikke det samme gjelder friborgere?

 

Men hvis man først gjør et slikt regnskap er vi overbevist at det vil det gå i friborgernes favør så det suser. Politi, Rettsvesen, militær og veier koster i dag ca 50 milliarder kroner i året, eller ca 3% av BNP. Det blir i gjennomsnitt ca 12 000 kroner per skattebetaler i Norge. Det er svært enkelt å vise at en gjennomsnittlig person i Norge betaler langt mer enn dette gjennom moms, bilavgift, bensinavgift, alkoholavgift og andre forbrukeravgifter.

 

Vi kan gjøre et lite regnestykke. Sett nå at en friborger bruker ca 10.000 kroner av lønna si i ordinært forbruk per måned. (mat, klær, bensin, strøm, PC, TV, mobil osv.) ca 2000 kroner av dette er moms og avgifter. Over 12 måneder er dette altså 24.000 kroner. Bare på dette alene betaler altså en vanlig friborger dobbelt så mye som det han forbruker i politi, militær, rettsvesen og veier.

 

Men vi må ikke glemme at en vanlig person kjøper en ny bil ca hver 7. år. La oss si at bilen i snitt koster 280.000 kroner og da blir det ca 40.000 kroner per år i bil. Minst halvparten av dette er bilavgift. Friborgeren betaler altså til sammen typisk minst 44.000 kroner til staten i året i avgifter, 3-4 ganger mer enn det han forbruker. Dette er så mye mer enn hans forbruk av statlige tjenester at det er ekstremt usannsynlig at en friborger betaler for LITE i skatt. Høyst sannsynlig betaler han veldig, veldig mye for mye i skatt. For å gjøre det enkelt har vi derfor vært villig til å la være å gjøre opp noe byråkratisk enkeltregnskap for den enkelte friborger.

 

Spørsmålet er nå om de som er opptatt av millimeterjustis vil stå på barrikadene og hevde at det er en grov urett at friborgere må betale for mye i skatt til staten og at de bør få tilbakebetalt dette. Vi tviler sterkt på det.

 

Bør ikke friborgerne betale for byråkratiet de skaper?
Dette er i første rekke et samvittighetsspørsmål. Friborgerskap dreier seg om moral: skal staten bedrive slaveri eller ikke? (Eller «samfunnstjeneste» som Krf politisk korrekt kaller det.) I alle andre samvittighetssaker er politikere pent lite opptatt av byråkrati. Vi har for eksempel til gode å høre noen argumentere mot den nye ekteskapsloven basert på at den fører til mer byråkrati.

 

Riktignok skal det nevnes at i USA når man diskuterte om hvorvidt slaveri skulle oppheves eller ikke var slaverimotstanderne opptatt av at slaveri er moralsk galt og at det måtte oppheves, koste hva det koste vil. Slaveritilhengerne derimot snakket hele tiden om hvor upraktisk det var, hvor mye det ville koste, ekstra byråkrati osv. Slaveritilhengerne var også veldig opptatt av at slavene hadde fått gratis mat, hus og klær av sine eiere og at det derfor var urettferdig at slavene kunne «snylte» på slaveierne ved å få bli frigjort helt «gratis.»

 

For oss vitner slike innvendinger om at man ikke tar den moralske delen av spørsmålet seriøst, og at man egentlig synes at undertrykkelse er helt greit. Friborgerskap er en sak av samme type som om det skal være lovlig med homofili i Norge eller om det skal være mulig å praktisere en annen type religion enn kristendom i Norge. Det er et samvittighetsspørsmål og da er byråkrati temmelig irrelevant.

 

Men som nylig påpekt er det ikke nødvendig med noe ekstra byråkrati. Det ermotstanderne av friborgerskap som krever dette byråkratiet for å forsikre seg om at friborgerne ikke sniker til seg så mye som en krone fra fellesskapet. Våre kalkulasjoner viser at det er fellesskapet som sniker til seg kroner fra friborgerne. Hvis kritikerne er interessert i å danne et friborgerregnskap for å tilbakebetale alle pengene som friborgerne betaler for mye så gjerne det, men da bør de også ta regningen.

 

Men hva med prissettingen av statens velferdstjenester?
Vil ikke det koste veldig mye å sette en prislapp på hva en offentlig skoleplass koster eller et offentlig helsetilbud? Private klarer da ganske fint å prissette sine varer uten at det koster skjorta, og da bør staten også kunne klare det.

 

Videre burde det vekke bekymring hos friborgerskapets kritikere at det ikke alleredeer gjort opp noe ordentlig regnskap for velferdsstaten og prisen på de enkelte velferdstjenester. Hvis de er så opptatt av millimeterjustis, hvordan kan det ha seg at ingen har den fjerneste anelse om hva den enkelte får igjen av verdi for skattepengene sine? Alle statsvelferdstilhengere er så skråsikre på at velferdsstaten lønner seg noe helt enormt for samfunnet, men hva er basisen for disse påstandene? Hvordan vet de det? Hvor er velferdsregnskapet som viser dette? Det finnes ikke. Påstanden om statsvelferdens fortreffelighet er tatt ut av løse lufta.

 

De som er opptatt av millimeterjustis og etterrettelighet burde kanskje begynne med å kritisere statsvelferdens manglende regnskap før de begynner å kritisere friborgere som bare ønsker å leve ut sitt livssyn i fred.

 

Åpenbart er det tilhengerne av statsvelferden som bør betale for et slikt regnskap fordi det er disse som med trussel om fengsel har innført statsvelferden, og et slikt regnskap er dessuten nødvendig helt uavhengig av spørsmålet om friborgerskap.

 

Friborgerregnskap vs velferdsborgerregnskap
Vi har ingenting i mot at det gjøres opp et velferdsborgerregnskap og et friborgerregnskap, selv om det medfører ekstra byrårkati. Helst ser vi faktisk at dette gjøres fordi dette regnskapet helt klart og tydelig vil vise at en stor del av befolkningen betaler langt mer inn til staten enn de får tilbake.

 

Når vi likevel ikke har pushet friborgerregnskap er det bare en eneste grunn til det: vi anser det som usannsynlig at tilhengerne av statsvelferden frivillig vil være med på å ikke bare slippe friborgere fri men attpåtil at de får tilbakebetalt moms og avgifter som de har betalt for mye av i forhold til tjenestene de får. For det er det som vil være realiteten. Friborgere vil ut i fra den foreslåtte ordningen åpenbart betale mye mer i avgifter enn de får tilbake fra staten.

 

Vi er altså helt med på at rett skal være rett, og millimeterjustis passer meg helt fint. Vi kan til og med akseptere at friborgerne må betale for dette ekstra byråkratiet. I desperasjon gjør nemlig folk mye for å få utøve sitt livssyn i fred.

 

Billig millimeterjustis
Det finnes dog en måte å gjøre millimeterjustis billig, nemlig å ikke lage et regnskap for hvert enkelt individ, men for de to store gruppene: velferdsborgere og friborgere. Vi vil svært gjerne ha lovfestet at friborgere som gruppe ikke skal betale mer i avgifter enn de konsumerer av statlige tjenester, og at resten skal tilbakebetales på skatten. (eventuelt innkreves hvis det mot all formodning skulle vise seg at friborgerne betaler for lite.) Dette er billig og krever svært lite nytt byråkrati (alt det som trengs er allerede på plass i stor grad). En slik millimeterjustis vil vi gjerne ha for å forhindre at det gjenværende flertallet av velferdsborgere skal heve momssatsen i det evindelige og dermed urettmessig snikskatte friborgerne.

Del dette: